Å utvikle yrkeskompetanse gjennom arbeidslivspraksis i helsesekretærutdanningen: [Developing vocational competence through working life practice in medical secretary education]

Kjersti Lisbeth Johnsen; Hilde Hiim

doi:10.3384/njvet.2242-458X.211111

Authors

Kjersti Lisbeth Johnsen OsloMet – Storbyuniversitetet, Norge
Hilde Hiim OsloMet – Storbyuniversitetet, Norge

DOI:

https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.211111

Keywords:

vocational competence, vocational didactics, vocational practice, collaboration between vocational schools and companies, medical secretary education

Abstract

This article presents findings from a three-year research and development project where a high school and a hospital collaborated on the education of medical secretaries. The aim was to strengthen the medical secretary students’ development of vocational competence through close collaboration between the school and the hospital on practice periods for the students. The results are based on qualitative data from observations of the students during practice, observations of students when experiences from practice were presented at school, group interviews with students, teachers and instructors, and analyses of students’ reflection logs.

The findings show that cooperation between the parties to define key functions and tasks in the work of medical secretaries, and to structure practice periods around these tasks, contributed to the students getting a great learning benefit from practice. The students expressed that they understood what the vocation was about, began to identify with it and felt the need to learn theory. However, they wanted better coherence between learning in practice and at school. The results suggest that mandatory practice periods and common structure for learning content in practice and at school should be main principles in the new curriculum for education of medical secretaries from autumn 2020.

References

Billett, S. (2011). Vocational education: Purposes, traditions and prospects. Springer.

Billett, S. (2016). Apprenticeship as a mode of learning and model of education. Education & Training, 58(6), 613–628.

Brinkmann, S. & Tanggaard, L. (2012). Kvalitative metoder: Empiri og teoriutvikling. Gyldendal Akademisk.

Bruvik, Å. N. & Haaland, G. (2020). Relevant opplæring i yrkesopplæringens første år: Elevenes erfaring med yrkesrelevant opplæring. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 10(2), 44–62.

Bødtker-Lund, D., Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2017). Endringsbehov i norsk yrkesopplæring? Elevers, lærlingers og yrkesfaglæreres erfaringer med yrkesopplæring i Vg1. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 2, 1–33.

Cremers, P. H. M., Wals, A. E. J., Wesselink, R. & Mulder, M. (2016). Design principles for hybrid learning configurations at the interface between school and workplace. Learning Environments Research, 19(3), 309–334.

Creswell, J. W. (2013). Qualitative inquiry & research design: Choosing among five approaches (3. utg.). Sage.

Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A. L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner: Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1 (Rapport R. U. 1/2011). Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for yrkesfaglærerutdanning.

Dahlback, J., Olstad, H., Sylte, A. L. & Wolden, A. C. (2018). Utfordringer og muligheter i møtepunktet mellom yrkesfaglærerutdanningen og praksis i videregående skole. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 8(3), 57–77.

Dreyfus, H. & Dreyfus, S. (1986). Mind over machine: The powder of human intuition and expertice in the era of the computer. Free Press.

Faglig råd for helse- og oppvekstfag (2016). Utviklingsredegjørelsen del 2. https://www.udir.no/globalassets/filer/samlesider/fagopplaring/tilbudsstruktur/faglig-rad-for-helse--og-oppvekstfag.pdf

Fangen, K. & Sellerberg, A.-M. (2011). Mange ulike metoder. Gyldendal Akademisk.

Ferm, L., Thunqvist, D. P., Svensson, L. & Gustavsson, M. (2019). Vocational students’ identity formation in relation to vocations in the Swedish industrial sector. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 9(2), 91–111.

Gessler, M. (2017). The lack of collaboration between companies and schools in the German dual apprenticeship system: Historical background and recent data. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 4(2), 164–195.

Halkier, B. (2010). Fokusgrupper. Gyldendal Akademisk

Heggen, K., Smeby, J. C. & Vågan, A. (2015). Coherence: A longitudinal approach. I J. C. Smedby & M. Suthpen (Red.), From vocational to professional education (s. 70–88). Routledge.

Hiim, H. (2017). Ensuring curriculum relevance in vocational education and training: Epistemological perspectives in a curriculum research project. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 4(1), 1–19.

Hiim, H. (2015). Kvalitet i yrkesutdanningen: Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt om yrkesforankring av innholdet i yrkesutdanningen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 99(2), 136–148.

Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv. Gyldendal Akademisk.

Hiim, H. & Hippe, E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere: Yrkesdidaktikk og yrkeskunnskap. Gyldendal Akademisk.

Hiim, H. & Hippe, E. (1999). Hva er yrkesdidaktikk? Om sammenhengen mellom yrkes- og profesjonsdidaktikk, yrkeskunnskap og yrkesrelevant forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 83(3), 177–183.

Høst. H., Reegård, K., Reiling, R. B., Skålholt, A. & Tønder, A. H. (2015). Yrkesutdanninger med svak forankring i arbeidslivet: En kunnskapsoppsummering (NIFUrapport 16/2015). NIFU. http://hdl.handle.net/11250/284094

Kalve, A. K. (2009). Hvordan tilrettelegge for relevant og meningsfylt arbeid i prosjekt til fordypning på helseservicefag? (Masteroppgave). Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for rkesfaglærerutdanning.

Kember, D., Ho, A. & Hong, C. (2008). The importance of establishing relevance in motivating student learning. Active Learning in Higher Education, 9(3), 249–263.

Koenen, A. K., Dochy, F. & Berghmans, I. (2015). A phenomenographic analysis of the implementation of competence-based education in higher education. Teaching and Teacher Education, 50, 1–12.

Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M. & Rygge, J. F. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Akademisk.

Lave, J. & Wenger, E. (2003). Situeret læring og andre tekster. Hans Reitzels forlag.

Littke, K. & Thång, P. O. (2015). Learning at work in higher vocational education. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 5(1), 1–17.

Louw, A. (2017). Kobling mellem skole og praktik på erhvervsuddannelserne. I K. E. Andreasen & H. Duch (Red.), Forandringer i ungdomsuddannelserne: Overgange og Indsatser (s. 93–114). Aalborg Universitetsforlag, Ungdomsliv.

Meld. St. 28. (2015-2016). Fag-fordypning-forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet.

Nyen, T. & Tønder. A. H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet (Fafo-rapport 2012:47). Fafo.

Nyen, T. & Tønder. A. H. (2014). Yrkesfagene under press. Universitetsforlaget

Olsen, O. J. & Reegård, K. (2013). Læringsmiljø og gjennomføring i lærer- og elevperspektiv i tre yrkesfaglige opplæringsløp. I H. Høst (Red.), Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på skoleopplæringen (s. 17–72) (Rapport 2. Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. NIFU-rapport 21/2013 og Fafo rapport 2013:23). NIFU, Fafo, HiOA, Universitetet i Bergen.

Oslo universitetssykehus (2020, 26. august). Kontorfaglig nettverk. https://ehandboken.ous-hf.no/document/80978

Patton, M. Q. (2002). Qualitative research & evaluation methods. Sage Publications.

Schaap, H., Bartman, L. & de Bruijn, E. (2012). Students’ learning processes during school-based learning and workplace learning in vocational education: A review. Vocations and Learning, 5(2), 99–117.

Schøn, D. (1983). The reflective practitioner. Basic Books.

Schøn, D. (1988). Education the reflective practitioner. Jossey Bass.

Statistisk sentralbyrå (2020, 1. april). Gjennomføring i videregående opplæring. https://www.ssb.no/vgogjen

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1, Vg2 og Vg3 helse- og oppvekstfag. Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2016a). Forskrift om yrkesfaglig fordypning. Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2016b). Gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet. https://www.udir.no/globalassets/filer/fag-og-yrkesopplering/gjennomgang-av-det-yrkesfaglige-utdanningstilbudet.pdf

Utdanningsdirektoratet (2020, 1. april). Ny tilbudsstruktur og nye læreplaner på yrkesfag. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsok-og-pagaende-arbeid/ny-tilbudsstruktur-og-nye-lareplaner-pa-yrkesfag/ny-tilbudsstruktur-i-fag--og-yrkesoplaringen/

Vibe, N., Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E. & Markussen, E. (2012). Strukturer og konjunkturer: Evaluering av Kunnskapsløftet (Sluttrapport fra prosjektet Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring. Rapport 26/2012). NIFU.

Wahlgren, B. & Aarkrog, V. (2012). Transfer: Kompetence i en professionel sammenheng. Aarhus University Press.

Young, M. (2004). Conceptualizing vocational knowledge: Some theoretical considerations. I H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Red.), Workplace learning in context (s. 185–200). Routledge.

Zitter, I., Hoeve, A. & de Bruijn, E. (2016). A design perspective on the schoolwork boundary: A hybrid curriculum model. Vocations and Learning, 9(1), 111–131.