Hvordan kan personsentrert gruppeveiledning bidra til å utvikle yrkesfaglig praksis? [How do person-centred group counselling contribute to develop vocational practices?]

Elin Markestad; Espen Braathen; Trygve Aase; Ragnhild J. Tveit Sekse

doi:10.3384/njvet.2242-458X.2616125

Authors

Elin Markestad Ringsaker kommune, Norge
Espen Braathen VID vitenskapelige høgskole, Norge
Trygve Aase VID vitenskapelige høgskole, Norge
Ragnhild J. Tveit Sekse VID vitenskapelige høgskole, Norge; Haukeland universitetssykehus, Norge

DOI:

https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2616125

Keywords:

person-centred counselling, vocational education, professional development, lifelong learning

Abstract

This article presents a study of group counselling for experienced healthcare workers employed in health and care services. The study context involves part-time students in the final year of a two-year counselling education programme, who facilitated counselling in groups for healthcare workers undertaking further education in mental health care at a vocational college. The aim was to explore how participants experienced person-centred group counselling grounded in person-centred, gestalt-based, and phenomenological theory and practice.

Data were collected through focus group interviews and process evaluation forms. The evaluation forms included four questions and four open comment fields, generating 84 responses. Focus group interviews were conducted with 12 of the 31 participants who had taken part in three planned and structured group sessions.

Findings indicate that the format was experienced as surprising and as a ‘gift,’ strengthening the sense of professional community. Participants described gaining professional insight and personal confidence through sharing experiences and daring to be themselves. The mentors’ status as students was not significant, provided participants felt supported. The article argues that person-centred counselling promotes reflection, supports practice, and fosters transformative learning in working life.

References

Aigeltinger, E. & Haugan, G. (2009). Praksisveiledning i sykehus: En forskningsbasert evalueringsstudie av sykepleierstudenters praksisstudier. Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Augestad Wikstøl, E. (2025). Temaveiledning i gruppe: En arbeidsform der hele gruppa er veisøkere. I A. R. Moxnes, E. Bjerkholt, T. Dahlskås Krogen & L. Opdal (Red.)., Veiledningspraksis, kollektive læringsprosesser og veilederutdanning (s. 107–123). Cappelen Damm Forskning.

Aasland, D. G. (2008). Veiledningens etiske forutsetninger. I S. B. Eide, H. I. Sævareid., D. G. Aasland, H. H. Grelland & A. Kristiansen (Red.), Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk (s. 11–23). Gyldendal Akademiske.

Bateson, G. (2005). Mentale systemers økologi: Skridt i en udvikling. Akademiske forlag.

Biesta, G. (2010). Good education in an age of measurement. Routledge.

Biesta, G. (2022). Verdensvendt uddannelse: Et perspektiv for nutiden. Klim.

Birkelund, H. R. (2019). I 2035 vil Norge mangle 18.000 helsefagarbeidere. https://fagbladet.no/nyheter/i-2035-vil-norge-mangle-18000-helsefagarbeidere-6.91.628005.29ae3f3b1a

Bjørndal, C. R. P. (2008). Symmetri og assymetri i veiledningssamtaler. Universitetet i Tromsø.

Blekken, L. E., Medby, A. O. & Forbord, T. (2013). Læringsutbytte i sykepleie-faglig ledelse etter praksis der sykepleierstudenter overtok ansvaret for en avdeling. Sykepleien Forskning, 8(4), 344–352. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2013.0140

Caspersen, J., Havnes A. & Smeby, J. C. (2017). Profesjonskvalifisering i arbeid og utdanning. I S. Mausethagen & J.-C. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 118–129). Universitetsforlaget.

Graneheim, U. H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: Concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2), 105–112. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2003.10.001

Halmrast, H. H., Gulbrandsen, I. P., Sjøvold, J. M., Stampe, P. L., Ulvik, M. & Kvam, E. K. (2021). Evaluering av veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere: Kortversjon av sluttrapport 2021. Rambøll. https://www.udir.no/contentassets/8f74754444124fe5b3e93415b7472180/kortversjon-av-sluttrapport_evaluering-av-veiledning-av-nyutdannede-nytilsatte-larere.pdf

Handal, G. & Lauvås, P. (1999). På egne vilkår: En strategi for veiledning med lærere. Cappelen akademisk.

Heidegger, M. (2007). Væren og tid. Bokklubben.

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal.

Kunnskapsdepartementet. (2015). Yrkesfaglærerløftet: Strategi for fremtidens fagarbeidere. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/yrkesfaglarerloftet/id2460772/

Kunnskapsdepartementet. (2022). Kraftfull satsing på yrkesfag og kvalifisering i 2022. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kraftfull-satsing-pa-yrkesfag-og-kvalifisering-i-2022/id2917183/

Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Damm Akademisk.

Lien, T. (2008). Veilednings hemmelighet. Fagbokforlaget.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal.

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Universitetsforlaget.

Markestad, E. (2019). Tilbud om veiledning til erfarne lærere. https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-veiledning/tilbud-om-veiledning-til-erfarne-laerere/205967

Mausethagen, S. & Smeby, J. C. (2017). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget.

McLeod, J. (2019). Counselling and psychotherapy. Open University Press.

Myra, S. M., Faugli, A. & Lauritzen, C. (2022). Veiledning i profesjonell praksis: Til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier. Fagbokforlaget.

Nordhagen, S. S., Moen, Ø. L., Bogsti, W. B., Engelien, R. I., Solvik, E., Struksnes, S. & Arvidsson, B. (2010). Gruppeveiledning for studentenes daglige veiledere i praksis. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 12(2), 15–25.

Nordhagen, S. S., Engelien, R. I. & Arvidsson, B. (2013). Mellom idealer og realiteter: Integrering av gruppeveiledningsmodellen SVIP i sykehjem. Nordisk sygeplejeforskning, 3(2), 130–138. https://doi.org/10.18261/ISSN1892-2686-2013-02-06

Pedersen, C., Gjerustad, C. & Brorstad, B. S. (2021). Deltakerundersøkelse for yrkesfaglærere 2022 (NIFU-rapport, 2022-24). NIFU. https://hdl.handle.net/11250/3031291

Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode, en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Universitetsforlaget.

Rogers, C. (1951). Client-centered therapy. Houghton-Mifflin.

Rogers, C. (1961). On becoming a person: A therapist’s view of psychotherapy. Constable & Robinson.

Rogers, C. (1962). The interpersonal relationship: The core of guidance. Harvard Educational Review, 32(4), 89–103.

Roksvaag, K. & Texmon, I. (2012). Betydelig underdekning av helsepersonell i 2035 (SSB Rapport 2012/14). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/forskning/mikrookonomi/arbeidsmarked/betydelig-underdekning-av-helsepersonell-i-2035.

Sennet, R. (2009). The craftsman. Penguin books.

Skau, G. M. (2024). Gode fagfolk vokser. Cappelen Damm Akademisk.

Skottum, G. & Krüger, Å. (2017). Gestaltterapi: Lærebok i teori og praksis. Gyldendal Akademiske.

Sletten, B. O. & Juritsen, L. (2025). Gruppeveiledning som ressurs i praksisarbeidet. I A. R. Moxnes, E. Bjerkholt, T. Dahlskås Krogen & L. Opdal (Red.), Veiledningspraksis, kollektive læringsprosesser og veilederutdanning (s. 125–146). Cappelen Damm Forskning.

Sonne, J. & Tønnesvang, M. (2013). Integrativ gestalt praksis: Kompleksitet og helhed i arbeidet med mennesker. Hans Reitzels forlag.

Udir. (2018). Veiledning av nyutdannede lærere i skole og barnehage. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/veiledning-av-nyutdannede-larere-og-barnehagelarere/

Utdanningsdirektoratet. (2024, 21. mars). Flere søker yrkesfag. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/analyser/2024/sokertall-vgo-2024/