Vurdering for yrkesrelevant opplæring
DOI:
https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.14v4i1a4Keywords:
vurderingsverktøy, motivasjon, læringsutbytteAbstract
Nye vurderingsverktøy som var kjent for elevene førte til økt motivasjon og økt læringsutbytte. Vurderingsverktøyene hadde tydelige kjennetegn med beskrivelse av kvaliteten på kompetansemålene og nivå for måloppnåelse. Stor grad av elevmedvirkning gjennom elevenes deltakelse i valg av arbeidsmåter, egenvurdering og yrkesrelevante kjennetegn bidro til meningsfull og yrkesrelevant opplæring. Artikkelen bygger på et aksjonsforskningsprosjekt (2006 – 2010) om kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (Kunnskapsløftet 2006) i Norge. Lav yrkesrelevans og stort frafall i den norske yrkesopplæringen var bakgrunnen for aksjonsforskningsprosjektet. For å utvikle yrkesrelevant og meningsfylt opplæring preget av elevmedvirkning, fra første dag i videregående skole, stod utvikling av lærernes yrkespedagogiske og -didaktiske kompetanse gjennom skoleutviklingsprosjekter sentralt i aksjonsforskningsprosjektet. I aksjonsforskningsprosjektet forsket lærere i videregående skole på egen praksis gjennom utvikling av yrkesdidaktiske metoder som blant annet nye vurderingsverktøy som fremmet yrkesrelevant opplæring. Artikkelen belyser og drøfter hvordan utvikling av vurderingsverktøy med kjennetegn kan fremme yrkesrelevant opplæring og dets utfordringer.
References
Bjørnsrud, H. og Nilsen, S. (2008) (red.). Tilpasset opplæring – intensjoner og skoleutvikling. Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo.
Blichfeldt, J.F. (1996). Utdanning for alle? Evaluering av Reform-94. TanoAschehoug. Oslo.
Bruner, J. (1960). The process of Education. Vantage. N.Y.
Carr, W. og Kemmis, S. (1986). Becoming Critical: Educational Knowledge and Action Research.Falmer Press. London.
Dahlback, J., K. Hansen, G.H. Sund og A.L. Sylte (2011). Yrkesdidaktisk
kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) - Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Rapporter og utredninger, Skriftserien. Høgskolen i Akershus.
Dahle, E.L., S. Lie, K.H. Stokke og I. Throndsen (2008). Evaluering for læring. Evalueringsrapport for følgeforskningen Evaluering av modell for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Oslo.
Dewey, J. (1916). Democracy and Education. New York: Mc Millian (Oversatt til svensk 1999: “Demokrati och utbildning”).
Elliott, J. (1998). The Curriculum Experiment. Meeting the Challenge of Social Change. Open University Press. Buckingham.
Engh, R. (2009). Nasjonale standarder og kjennetegn på måloppnåelse. I T. Dobson, S., A. B. Eggen og K. Smith (2009) (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis (s. 57-74). Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo.
Glaser, R. og Klaus, D.J. (1962). Proficiency measurement: Assessing human performance. I T. Gagnè (red.) Psychological principles in system development. Holt Rinehart and Winston. New York.
Grimen, H. (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter.Universitetsforlaget. Oslo.
Habermas, J. (1999). Kommunikativ handling, lov og rett. Tano Ascehoug. Oslo.
Hattie J. og Timperley H. (2007). The power of feedback. Review of Educational Research, 77 (1): 81-112. DOI: 10.3102/003465430298487
Hiim, H. (2007). A Strategy for Practice Based Education and Research, built on experience from educating vocational teachers. I Ponte P. og Smith R. B.: The Quality of Practitioner Research. Sense Publisherers. Rotterdam.
Hiim, H. (2009). Lærerens yrkeskunnskap og læreren som forsker. En strategi for å forske i læreryrket. Avhandling for doktorgraden. Høgskolen i Akershus.
Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning. Tilnærminger, eksempler og
kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kemmis, S. (2002). Exploring the Relevance of Critical Theory for Action Research:
Emancipatory Action Research in the Footsteps of Jurgen Habermas. Artikkel i Reason, P. & Bradbury, H. (eds.): Handbook of Action Research. London: Sage Publications.
Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervjuet.Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.
Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsdepartementet (2010). Forskrift til opplæringslova. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Lewin, K. (1952). Group decisions and social change. I G.E. Swansons, T.M.Netcomb & F.E. Hartley(red), Reading in social Psychology. New York. Holt.
McNiff, J. (2002). Action Research.Principles and Practice. Routledge Falmer. London.
McNiff, J. og Whitehead, J. (2006). Action research: living theory. Sage Publications.London. DOI: 10.4324/9780203199961
Michaelsen E. og Johansen R.O. (2007). Mappevurdering - håndbok for lærere.Universitetsforlaget. Oslo.
Nielsen, B. S., og Nielsen, K. Aa. (1999). Arbejde og kunstsans. Tidsskrift Arbejdsliv, 1 (4), 9-26.
Nielsen, L. D., K. Aa. Nielsen, E. Munk-Madsen og K. Hartmann-Petersen (2010). Fleksibilitet, flygtighed og frirom. Roskilde universitetsforlag.
Piaget, J. (1973). Psykologi og pædagogik. Hans Reitzels Forlag. København.
Sennett, R. (2009). Håndværkeren. Arbejdets kulturhistorie: Hånd og ånd. Hoveland. Viborg.
Schön, D. (1987). Educating the reflective practitioner. Basic Books. New York.
Schön, D. (1983). The reflective practitioner. Basic Books. New York.
Smith, K. (2009). Samspillet mellom vurdering og motivasjon. I T. Dobson, S., A. B. Eggen og K. Smith (2009) (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis (s. 23 - 39). Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo.
Stenhouse, L. (1975). An Introduction to Curriculum Research and Development. Oxford: Heinemann.
Sund, G.H. (2005): Forskjellighet og mangfold – muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass. Et aksjonsforskningsprosjekt med studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferesiering. Phd-avhandling. Roskilde Universitetscenter.
Sund, G., H. Nore og I. Vagle (2009). Vurdering for og av læring i yrkesfag. I T. Dobson, S., A. B. Eggen og K. Smith (2009) (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis (s. 214- 234). Gyldendal Norsk Forlag AS. Oslo.
Svensson, G. B., P. E. Ellstrøm og Ø. Widegren (2002). Interaktiv forskning. För utveckling av teori och praktik. Arbetslivsinstitutet. Stockholm.
Sylte, A.L. (2013). Profesjonspedagogikk- Profesjonsretting/ yrkesretting av pedagogikk og didaktikk. Gyldendal Akademisk. Oslo.
Utdanningsdirektoratet (2007). Bedre vurderingspraksis. Forskningsprosjekt. Oslo.
Utdanningsdirektoratet (2009a). Bedre vurderingspraksis. Sluttrapport. Oslo.
Utdanningsdirektoratet (2009b). Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre - hvilken betydning har lærerens vurderingspraksis? Utdanningsdirektoratet. Oslo.
Vygotsky, L. (1982). Tænkning og sprog. Hans Reitzels Forlag. København.
Whitehead, J, McNiff, J. (2006). Living theory. SAGE. London.
Prosjektrapporter fra utvalgte deltakerskoler i KIP-prosjektet (Dahlback, et al., 2011):
Birkeland, A., I. Melby, A. Pedersen, M. Stranden, B.K. Toft og A.B. Tornes (2008).
Vurdering. YPU rapport emne 1, Høgskolen i Akershus.
Birkeland, A, og Melby, I. (2010). Vurdering i skolen. YPU rapport emne 3, Høgskolen i Akershus.
Birkeland, A, Melby, I., Pedersen, A., og Stranden, M. (2009). Vurdering – kjennetegn. YPU rapport emne 2, Høgskolen i Akershus.
Henøen, A., O.K. Malme, M. Lyngstad og O.K. Stavnes (2008). Hvordan sikre kvaliteten av opplæringa i elektrofag? YPU rapport emne 1, Høgskolen i Akershus.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2014 Ann Lisa Sylte
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.
From 2021 NJVET publishes all articles under the Creative Commons License CC BY 4.0.
