Finnes det en faglig felleskomponent for TIP yrkene?

Authors

  • Espen Schønfeldt Reaktorskolen Oslo/Universitet i Stavanger, Norway
  • Ursula Småland Goth Høgskolen i Oslo og Akershus, Norway
  • Brynjar Landmark Høgskolen i Gjøvik, Norway

DOI:

https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.14v4i1a6

Keywords:

Yrkesutdanning, yrkesfag, TIP, programplan, læreplan, kompetansekrav

Abstract

Yrkesfaglig opplæring til et bestemt yrke gir en yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Opplæringen foregår både i den videregående skolen og i bedrifter. Første år på programfaget Teknikk og industriell produksjon (TIP) på videregående skole i Norge kan lede til 65 ulike fag innen teknisk industri, skips- og bilindustri (82 med kryssløp). Det antas at det er sprikende kompetansekrav mellom disse yrkene og at det derfor er vanskelig å finne faglige fellesnevnere mellom mange av fagene. I så fall er det utfordrende å ha en felles undervisning som oppleves som relevant for alle fagene. Målet med undersøkelsen å vise hvilke faglige felleskomponenter det er i den kompetansen/kunnskap og ferdigheter som arbeidsmarkedet etterspør. I denne artikkelen prøver forfatterne å belyse i hvilken grad det finnes faglige fellesnevnere mellom de ulike TIP-fagene slik at det en underviser i ett fag også har faglig relevans for andre fag. Fagpersoner i industri i Norge med ansvar for lærlinger i sine respektive fagområde ble kontaktet og spurt om hvilke emner, kunnskaper og ferdigheter som er viktig for dette yrket i deres bedrift. Med dette har forfatterne laget en relevansundersøkelse over hvilke emner som etterspørres i og på tvers av de ulike yrkene. Dette belyser i hvilken grad det er store eller små faglige fellestrekk mellom de ulike fagene. Det kom inn over 400 svar fra opplæringsansvarlige i alle fylker i landet (unntatt Finnmark), hvorav 240 ble skåret fra de ti største industriområdene. Disse representerer 75 % av lærlingplassene fra TIP i Norge i 2012. Ulike fagområder ble skåret etter dikotome svar (relevant/ikke) og vektet på en 4-punkts Likert-skala. Siden det er store variasjoner med hensyn til hvor mange lærlinger de ulike fagene etterspør ble datæne vektet. Data i denne undersøkelsen gir belyser bedriftenes etterspørsel etter kunnskap av de inkluderte TIP. Det viste seg at det finnes konkrete kunnskaper og ferdighetsnivå i ti av de 11 yrkene som etterspurte flest lærlinger i 2012 i Norge. Disse er blant annet kobling, demontering, feilsøking på elektriske anlegg og maskinering etter arbeidstegninger. Artikkelen konkluderer med at det er mulig å konkretisere praktiske faglig relevante øvingsoppgaver for de fleste av de inkluderte fagene uten at undervisningen oppfattes som abstrakt og teoretisk.

References

Alvin, M. L. (2011). Hvordan struktur og styringsdokumenter i Kunnskapsløftet påvirker gjennomføringen og innholdet i rørleggerutdanningen. Masteroppgave, Høgskolen i Akershus:Oslo.

Bjørnstad, R., Gjelsvik M.L., Godøy, A., Holm I. og Stølen, N.M. (2010). Demand and supply of labor by education towards 2030. Linking demographic and macroeconomic models for Norway. Statistisk sentralbyrå; Oslo:Kongsvinger.

Büchel, F. (2002). Successful Apprenticeship-to-Work Transitions: On the Long-Term Change in Significance of the German School-Leaving Certificate. IZA Discussion paper series, No.425. Doi.: http://hdl.handle.net/10419/21531.

Dahlback, J., Sund, G. H., & Sylte, A.L. (2010). Relevant fag- og yrkesopplæring fra første dag i den videregående skole - en realitet eller en visjon for framtiden? Høgskolen i Akershus: Oslo

Dahlback, J., Hansen, K. M. Sund, G. H., & Sylte, A. L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP). Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Høgskolen i Akershus.

Dreyfus, H.L. & Dreyfus, S. (1986a). Mind over Machine. The power of Human Intuition and Experience in the Er a of the Computer. New York: Free Press.

Dreyfus, H. L., & Dreyfus, S. E. (1986b). Künstliche Intelligenz. Von den Grenzen der Denkmaschine und dem Wert der Intuition. – Reinbeck b. Hamburg: Rowohlt.

Hiim, H & Hippe E. (1989). Hiim H., Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. Oslo: Universitetsforlaget.

Hiim, H. & Hippe, E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Yrkesdidaktikk og yrkeskunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning. Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Gyldendal Akademisk: Oslo.

Kuczera, M. Brunello, G. Field, S. Hoffman, N. (2008). Learning for Jobs OECD Reviews of Vocational Education and Training. Norway:OECD. (Sist hentet den 17.03.2014: http://www.oecd.org/norway/41506628.pdf).

Kunnskapsdepartementet. (2005). Kunnskapsløftet 2006-2007. (Nedlastet sist den 27.07.2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/kunnskapsloeftet.html?id=1411)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Korpi, T., de Graaf, P., Hendrickx, J. & Layte, R. (2003). Vocational Training and Career Employment Precariousness in Great Britain, the Netherlands and Sweden. Acta Sociologica 46(1):17-30. DOI: 10.1177/0001699303046001002.

Markussen, E., Frøseth, M.W., Lodding, B. & Sandberg, N. (2008). Bortvalg og kompetanse. Rapport 13/2008. Oslo:NIFU Step.

Mjelde, L. (2002) Yrkenes Pedagogikk: Fra arbeid til læring, fra læring til arbeid. Oslo: Yrkeslitteratur as.

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)(1998).

Kunnskapsdepartementet. (Nedlasted sist den 14.01.2014: http://www.regjeringen.no/nb/dok/lover_regler/lover/opplaringsloven.html?id=213315)

NOU 2003:16. “ I første rekke”. Kunnskapsdepartementet. Nedlastet sist den 14.01.2014: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2003/nou-2003-16.html?id=147077).

OECD reviews of vocational education and training Learning for Jobs. Pointers for Development. Directorate for Education, Education and Training Policy Division mai 2011 www.oecd.org/edu/learningforjobs

Rondestvedt, A. (2010). Leder yrkesretting til økt lærelyst og økt dybdekompetanse? Masteroppgave, Høgskolen i Akershus.(Nedlasted sist den 17.03.2014: https://oda.hio.no/jspui/handle/10642/786).

Schønfeldt, E. (2013). Undersøkelse om kartlegging av lærlingenes kompetanse. Foredrag i Utdanningsdirektoratet (Faglig råd for TIP). (Nedlastet sist den 14.01.2014: http://www.udir.no/Spesielt-for/Fag-og-yrkesopplaring/Faglige-rad/Teknikk-og-industriell-produksjon/widgets-FRTIP/Publiseringer-og-diverse-rapporter/).

Skogsberg, T. (2009). Bilfagopplæring: et samarbeid mellom skole og bedrift. Masteroppgave, Høgskolen i Akershus. (Nedlastet sist den 18.03.2014: https://oda.hio.no/jspui/handle/10642/779).

Stamsø, C. D. (2012). Frafall i yrkesfaglig opplæring: Opplevelse av sammenheng og mening i yrkesutdanningen. Masteroppgave. Høgskole i Oslo og Akershus (Nedlastet sist den 18.03.2014: https://www.duo.uio.no/handle/10852/31502).

Statistisk sentralbyrå (2007) Utdanning 2007 Muligheter, ma?l og mestring. Statistiske analyser. Oslo: Statistisk sentralbyrå. (Nedlastet sist den 14.01.2014: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa90/sa90.pdf).

St.meld.nr. 30 (2003-2004) (2004) Kultur for læring. Kunnskapsdepartementet. (Nedlastet sist den 14.01.2014: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433).

SurveyMonkey. (Nedlastet sist den 14.01.2014: https://www.surveymonkey.com).

Utdanningsdirektoratet.(2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon.(Nedlastet sist den 14.01.2014: http://www.udir.no/kl06/TIP1-01/Hele/Komplett_visning?read=1

Downloads

Published

2014-04-19

How to Cite

Schønfeldt, E., Småland Goth, U., & Landmark, B. (2014). Finnes det en faglig felleskomponent for TIP yrkene?. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 4(1), 1–14. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.14v4i1a6

Issue

Section

Peer-reviewed research articles