Arbeidsinnkludering som en vei til varig arbeidslivstilknytning og et verdig voksenliv: Hvordan metoder for arbeidsinnkludering kan brukes i opplæringen av lærekandidater: [Work inclusion as a way to a lasting working life connection and a dignified adult life: How methods for work inclusion can be used in the training of apprentice candidates]

Eva Martinsen Dyrnes; Dan Roger  Sträng

doi:10.3384/njvet.2242-458X.211131

Authors

Eva Martinsen Dyrnes Høgskolen i Østfold, Norge
Dan Roger Sträng Høgskolen i Østfold, Norge

DOI:

https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.211131

Keywords:

worthy adulthood, training candidate, work inclusion, vocational education

Abstract

The labour market in many European countries is changing and for many young people it leads to challenges in gaining a lasting connection to working life.

School dropout and deficiencies in their education lead to challenges for many young people on the road to adulthood. Students who find it difficult to complete a vocational education in upper secondary school, now have the opportunity to be training candidates in a practically oriented education with a limited number of competence goals.

Work inclusion means that the individual's ability to work will be examined in various ways to increase the possibility of permanent work. However, work inclusion is a complex phenomenon, where several actors may be involved and where the goals and progress plan will vary. This is costly and stressful for both the individual and the society. Working life is a central learning arena within upper secondary education, and there will be a need to facilitate participation in this arena also for students with a need for adapted education.

References

Alvehus, J. (2013). Skriva uppsats med kvalitativ metod: En handbok. Liber.

Anderson, L. (2002). Interpersonell kommunikation: En studie av elever med hörsel-nedsättning i särskolan. [Doktorgradsavhandling, Malmö högskola, Forskarutbildningen i pedagogik]. https://lup.lub.se/record/20874

Askheim, O. P. (2003). Fra normalisering til empowerment: Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Gyldendal akademisk.

Bakken, A. & Elstad, J. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikheter i grunnskolekarakterer (NOVA Rapport 7/2012). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Berger, T. & Frey, C. B. (2016). Structural transformation in the OECD: Digitalisation, deindustrialisation and the future of work (OECD Social, Em-ployment and Migration Working Papers, No. 193). OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/5jlr068802f7-en

Blumer, H. (1937). Social psychology. I E. P. Schmidt (Red.), Man and society: A substantive introduction to the social science (s. 144–198). Prentice Hall.

Bonoli, G. (2010). The political economy of active labor-market policy. Politics & Society, 38(4), 435–457. https://doi.org/10.1177/0032329210381235

Breilid, N. & Dyrnes, E. M. (2017). Bestyrkende faktorer som fremmer en positiv overgang fra skole til varig arbeidslivstilknytning for elever i lærekandidat-ordningen. Scandinavian Journal of Vocation in Development, 2, 1–22. https://doi.org/10.7577/sjvd.2179

Coffey, A. (1999). The ethnographic self: Fieldwork and the representation of identity. Sage.

Davies, C. A. (2012). Reflexive ethnography: A guide to researching selves and others. Routledge.

Denscombe, M. (2017). The good research guide: For small-scale social research projects. McGraw-Hill Education.

Dyrnes, E. M. (2013). Det gode møtet som motivasjon til å fullføre. Bedre skole, (1), 65–68.

Eide, H. M. K., Homme, A., Karlsen, M.-A. & Lundberg, K. (2017). Omsorgs-sektoren som integreringsarena. Tidsskrift for velferdsforskning, 20(4), 332–348. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2017-04-06

Emblemsvåg, M. S. (2020). Frafall i skolen: En utfordring for hele Norden. Utdanningsnytt.

Falch, T. & Nyhus, O. H. (2009). Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne (SØF-rapport nr. 07/09). Senter for økonomisk forskning.

Frøseth, M. W., Hovdhaugen, E., Høst, H. & Vibe, N. (2010). Fra andre til tredje år i videregående opplæring. NIFU. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Fra-andre-til-tredje-ar-i-videregaende-opplaring---tredje-delrapport-2010/

Garmannslund, P. E. & Witsø, H. (2017). Lærings- og arbeidsvaner hos lærlinger. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 7(1), 23–41. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.177123

Henriksen, I. M. & Tøndel, G. (2017). Spontane dybdeintervjuer: Strategisk interaksjon som sosiologisk forskningsmetode. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(3), 216–232. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2017-03-02

Hilden, P. K. & Middelthon, A.-L. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: Et etnografisk perspektiv. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Kompetanse Norge. (u.å.). Ekspertutvalg for etter- og videreutdanning (2018–2019). Kompetanse Norge. https://www.kompetansenorge.no/evu/

Larsson, S. (2005). Om kvalitet i kvalitativa studier. Nordic Studies in Education, 25(1), 16–35.

Lassen, L. M. (2008). Hvordan prinsippene i empowerment kan anvendes som metode ved spesialpedagogisk rådgivningsarbeid. I E. Befring & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (4. utg., s. 154–169). Cappelen akademisk forlag.

Lassen, L. M. (2014). Rådgivning: Kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser (2. utg). Universitetsforlaget.

Lassen, L. M. & Breilid, N. (2010). Den gode elevsamtalen. Gyldendal akademisk.

Lassen, L. M. & Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis: Et verktøy for foreldre, lærere og elever for å skape utviklingsfremmende prosesser. Fagbokforlaget.

Lofland, J. (1995). Analytic ethnography: Features, failings, and futures. Journal of Contemporary Ethnography, 24(1), 30–67. https://doi.org/10.1177/089124195024001002

Mandal, R., Midtgård, T. M. & Mordal, S. (2019). Arbeidsinkludering: Med arbeids-giverne på laget. SINTEF.

Markussen, E. (2014). Utdanning lønner seg: Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 (NIFU-Rapport 1/2014). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Markussen, E., Grøgaard, J. B. & Hjetland, H. N. (2018). «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært»: Evaluering av lærekandidatordningen og av ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov (NIFU-Rapport 2018:8). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. http://hdl.handle.net/11250/2500663

Mead, G. H. (2015). Mind, self, and society: The definitive edition. University of Chicago Press.

Meld. St. nr. 20 (2012-2013). (2013). På rett vei: Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/53bb6e5685704455b06fdd289212d108/no/pdfs/stm201220130020000dddpdfs.pdf

Menon, S. (2001). Employee empowerment: An integrative psychological approach. Applied Psychology, 50(1), 153–180. https://doi.org/10.1111/1464-0597.00052

Merton, R. K. & Merton, R. C. (1968). Social theory and social structure. Simon and Schuster.

NOU 2001:22. Fra bruker til borger: En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. https://www.regjeringen.no/contentassets/1e18b045dd9346849813392b34c9cdc1/no/pdfa/nou200120010022000dddpdfa.pdf

NOU 2012:6. Arbeidsrettede tiltak. Arbeids- og sosiadepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-6/id672029/

NOU 2018:2. Framtidig kompetansebehov 1. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-2/id2588070/

NOU 2019:12. Lærekraftig utvikling: Livslang læring for omstilling og konkurranseevne. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-12/id2653116/

Olsen, T., Hyggen, C., Tägtström, J. & Kolouh-Söderlund, L. (2016). Unge i risiko: Overblik over situationen i Norden. I Unge, udenforskap og social forandring: Nordiske perspektiver (s. 39–68). Frydenlund Academic.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Pajarinen, M., Rouvinen, P. & Ekeland, A. (2015). Computerization threatens one-third of Finnish and Norwegian employment. Etla Brief, 34, 1–8.

Patzina, A. & Wydra-Somaggio, G. (2020). Early careers of dropouts from vocational training: Signals, human capital formation, and training firms. European Sociological Review, 36(5), 741–759. https://doi.org/10.1093/esr/jcaa011

Peräkylä, A. & Ruusuvuori, J. (2013). Analyzing talk and text. I N. K. Denzin & Y. S. Lincoln (Red.), Collecting and interpreting qualitative materials (4. utg., Bd. 4, s. 277–307). SAGE Publications.

Ronnby, A. (1983). Psykologiska förklaringsmodeller i socialt arbete (Research Reports in Social Work 5). Socialhögskolan, Lunds universitet.

Rorty, R. & Richard, R. (1989). Contingency, irony, and solidarity. Cambridge University Press.

Schwab, K. (2018). The global competitiveness report 2018. World Economic Forum.

Schøyen, M. A. (2016). Den norske velferdsstaten: En sosial investeringsstat? Tidsskrift for velferdsforskning, 19(1), 4–23.

Seligman, M. E. (2012). Flourish: A visionary new understanding of happiness and well-being. Simon and Schuster.

Sletten, M. A. & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering: Temanotat. Norges forskningsråd.

Smith, D. E. (2005). Institutional ethnography: A sociology for people. Rowman Altamira.

Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2016). Årsrapport 2016. Statens arbeidsmiljø-institutt.

StatistiskSentralbyrå. (2019, 28. juni). Sysselsetting blant unge mottakere av helserelaterte ytelser. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/flere-unge-ufore-faerre-arbeider-samtidig

Stone, G. P. (1962). Appearance and the self. I A. M. Rose (Red.), Human behavior and social processes: An interactionist approach (s. 86–118). Houghton Mifflin.

Strand, A. H. & Nielsen, R. A. (2015). Veier inn i, gjennom og ut av arbeidsavklaringspenger: Hvor langt unna arbeidslivet står mottakerne? (Fafo-rapport 2015:29). Fafo.

Stryker, S. (1980). Symbolic interactionism: A social structural version. Benjamin-Cummings Publishing Company.

Svenning, C. (2000). Metodboken: Samhällsvetenskaplig metod och metodutveckling – Klassiska och nya metoder i IT-samhället. Lorentz.

Tjora, A. H. & Tjora, A. H. (2021). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (4. utg.). Gyldendal.

Toikkanen, J. J. (2016). Home Office (Hoffice): En etnografisk studie om ett coworking-fenomen. Svenska handelshögskolan.

Tresselt, M. A., Andreassen, S.-E. & Lund, T. (2018). Teammøter i skolen: Fra «logistikkmøter» til lærende møter? Forskning & Forandring, 1(1), 78–100. https://doi.org/10.23865/fof.v1.1003

Trost, J. & Levin, I. (2010). Att förstå vardagen: Med ett symbolisk interaktionistiskt perspektiv. Studentlitteratur.

Tøssebro, J. & Wik, S. E. (2013). Unge funksjonshemmede i møte med NAV: Ett år med arbeidsavklaring. NTNU Samfunnsforskning. http://hdl.handle.net/11250/2365875

Utdanningsdirektoratet. (2018). Overordnet del av læreplanverket. Utdannings-direktoratet. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2021a). Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2021. Utdanningsdirektoratet.

https://www.udir.no/eksamen-og-prover/dokumentasjon/vitnemal-og-kompetansebevis/foring-vitnemal-kompetansebevis-vgs/

Utdanningsdirektoratet. (2021b, 11. januar). Veilederen spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

Van Maanen, J. (2011). Tales of the field: On writing ethnography. University of Chicago Press.

Widerberg, K. (2007). Institusjonell etnografi: En ny mulighet for kvalitativ forskning. Sosiologi i dag, 37(2), 7–28.

Åsheim, H. (2018). Den institusjonelle utholdenheten. Tidsskrift for velferds-forskning, 21(3), 257–270. https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-03-05