Utfordringer og muligheter i møtepunktet mellom yrkesfaglærerutdanningen og praksis i videregående skole: [Challenges and opportunities in the meeting point between vocational teacher education and upper secondary school practice]

Jorunn Dahlback; Hanne Berg Olstad; Ann Lisa Sylte; Anne-Cathrine Wolden

doi:10.3384/njvet.2242-458X.188357

Authors

Jorunn Dahlback OsloMet - storbyuniversitetet
Hanne Berg Olstad OsloMet - storbyuniversitetet
Ann Lisa Sylte OsloMet - storbyuniversitetet
Anne-Cathrine Wolden OsloMet - storbyuniversitetet

DOI:

https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.188357

Keywords:

Coherence, relevance, occupational-related content and teaching methods, vocational-didactics, subject-didactics

Abstract

In 2020 a new school reform will be implemented in Norway, with required vocational specialisation the first year in upper secondary school. The aim of this article is to analyse challenges and opportunities in the meeting point between vocational teacher education in Design and Craft (YFL) and the field of practice, to meet the required vocational pecialisation. Previous research has established that there is a relevance issue in vocational education and training (VET). There are challenges with a lack of coherence between the vocational specialisation in VET and the work-life needs for competence. The research focus is about coherence between the upper secondary schools’ didactical organization in VET programmes for Design and Craft and the content of YFL. The research methods are interviews with VET teachers, and qualitative questionnaires and interviews with YFL students in the period 2014–2017. The results show that there is partly low coherence between the teacher’s didactical organization and choice of teaching methods, and the content in YFL. The lack of coherence can be addressed to VET teachers’ focus on discipline-based VET with a lack of early vocational specialisation. However, the results also show new opportunities for how to develop more relevant VET for the work-life needs for competence, which is coherent to the occupational-related content in YFL.

Author Biographies

Jorunn Dahlback, OsloMet - storbyuniversitetet

Jorunn Dahlback er førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Hun har lang erfaring med undervisning og veiledning ved bachelorutdanningen yrkesfaglærer i design og håndverk, arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning og yrkesfaglærerløftet. Hennes forskningsinteresser er yrkesrelevant, kompetanse- og praksisbasert opplæring, vurdering og realkompetansevurdering. Hun har mange års erfaring med forskning innenfor fag- og yrkesopplæring, er opptatt av nettverksbygging og samarbeid universitet, skole og arbeidsliv.

Hanne Berg Olstad, OsloMet - storbyuniversitetet

Hanne Berg Olstad er universitetslektor ved OsloMet – storbyuniversitet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Hun underviser ved bachelorutdanningen yrkesfaglærer i design og håndverk. Hennes forskning og utviklingsarbeid er knyttet til samarbeid universitet, skole og arbeidsliv, med fokus på organisering og innhold i opplæringen.

Ann Lisa Sylte, OsloMet - storbyuniversitetet

Ann Lisa Sylte er førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Hun har lang erfaring fra undervisning og veiledning ved universitets- og høgskolepedagogikk, yrkesfaglærerutdanning og master i yrkespedagogikk, samt forskningsarbeid og forskningsgruppeledelse. Hennes forskningsarbeid har fokus på relevant yrkes- og profesjonsutdanning som f.eks. didaktiske prinsipper for yrkes- og profesjonsretting av innhold, arbeidsmåter og vurdering, samt samarbeid universitet, skole og arbeidsliv.

Anne-Cathrine Wolden, OsloMet - storbyuniversitetet

Anne-Catrine Wolden er universitetslektor ved OsloMet – storbyuniversitet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Hun underviser ved bachelorutdanningen yrkesfaglærer i design og håndverk. Hennes forskning og utviklingsarbeid er knyttet til utvikling av relevant yrkesfaglærerutdanningen, samarbeid universitet, skole og arbeidsliv, profesjonsfaglige digitale kompetanse og videreutvikling av læringsaktiviteter innen yrkes- og profesjonsutdanning.

References

Aarkrog, V. & Bang, S.W. (2013). Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet: En syntese. Aarhus: Aarhus Universitet.

Aspøy, T., Skinnarland S. & Tønder, A.H. (2017). Yrkesfaglærerens kompetanse. Fafo-rapport 2017:11. Oslo: Fafo.

Biesta, G.J.J. (2014). Pragmatising the curriculum: Bringing knowledge back into the curriculum conversation, but via pragmatism. Curriculum Journal, 25(1), 29–49. https://doi.org/10.1080/09585176.2013.874954

Billett, S. (2014). The standing of vocational education: Sources of its societal esteem and implications for its enactment. Journal of Vocational Education & Training, 66(1), 1–21. https://doi.org/10.1080/13636820.2013.867525

Bjørnestad, E., Ludvigsen, S. & Arnseth, H.C. (2013). Kunnskapsløftet: Hva viser forskningen? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(6), 351–354.

Bødtker-Lund, D., Hansen, H.K., Haaland. G. & Vagle, I. (2017). Hvordan fungerer Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram for elever med ulike utdanningsplaner og yrkesvalg? Oslo: SJEVD.

Bueland, T. & Fonn, K.H. (2010). Når ulike verdener møtes: sluttprosjekt for prosjekt vandreboka. SINTEF-rapport A15401. Trondheim: SINTEF.

Canrinus, E.T., Bergem, O.K., Klette, K. & Hammerness, K. (2017). Coherent teacher education programmes: Taking a student perspective. Journal of Curriculum Studies, 49(3), 313–333. https://doi.org/10.1080/00220272.2015.1124145

Dahl, T., Bruland, S., Morland, S. & Aaslid, B.E. (2012). På de samme stier som før: Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen. Trondheim: SINTEF.

Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A.L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dahlback, J, Haaland, G. & Vagle, I. (2016). Arbeidsplassbasert treårig yrkesfaglærerutdanning (ABY). HiOA rapport 2016 nr. 1. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dewey, J. (1916). Democracy and education. New York: Mc Millian.

Dewey, J. (2005). Demokrati og uddannelse. Århus: Forlaget Klim.

Dewey, J. (1972). Plan of organization of the university primary school. I J.A. Boydston (Red.), Early works: 1882-1898: Vol. 5. 1895–1898: Early essays (s. 96–109). Carbondale: Southern Illinois University Press. (1. utgivelse 1895).

Dreyfus, H. & Dreyfus, S. (1986). Mind over machine: The power of human intuition and expertice in the era of the computer. New York: Free press.

Ellström, P-E. (2012). Læring i spændingsfeltet mellem produktionens og udvilingens logic. I K. Illeris (Red.), 49 tekster om læring (s. 467–476). Fredriksberg: Samfunnslitteratur.

Gadamer, H-G. (2003). ”2”. Forståelsens filosofi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Hansen, K.H. (2017). Hva er yrkesdidaktikk i dagens yrkesopplæring i skole? Scandinavian Journal of Vocations in Development, 2.

Hansen, K.H. & Haaland, G. (2015). Utfordringer i norsk yrkesopplæring. I K. Hansen, T.L. Hoel & G. Haaland (Red.), Tett på yrkesopplæring (s. 19–46). Bergen: Fagbokforlaget.

Heggen, K., & Terum, L.I. (2013). Coherence in professional education: Does it foster dedication and identification? Teaching in Higher Education, 18(6), 656–669. https://doi.org/10.1080/13562517.2013.774352

Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hiim, H. (2015). Kvalitet i yrkesutdanningen: Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt om yrkesforankring av innholdet i yrkesutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(2), 136–148.

Hiim, H. & Hippe, E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). (2014). Programplan Bachelorstudium: Yrkesfaglærerutdanning design og håndverk. Akershus: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Jørgensen, H-J., Olsen, O.J. & Thunquist, D.P. (2018). Vocational education in the nordic countries: Learning from diversity. London & New York: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315414492

Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanningene 2025: Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Landro, J. & Støen Utvær, B.K. (2010). Framtidig avgang og nåværende kvalifiseringsbehov blant yrkesfaglærere i Sør-Trøndelag. Trondheim: NTNU, Program for lærerutdanning.

Mausethagen. J-C. & Smeby, S. (2017). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Meld. St. 20 (2012-2013). På rett vei: Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NIFU. (2015). Yrkesutdanninger med svak forankring i arbeidslivet: En kunnskapsoppsummering. NIFU-rapport 2015:16. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Nilsen, E.N. & Haaland, G. (2013). Læring gjennom praksis: Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæringen. Oslo: PEDLEX.

NOU 2008:18. Fagopplæring for framtida. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Nyen, T. & Hagen, A. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Fafo-rapport 4. Oslo: Fafo.

Patton, M.Q. (2015). Qualitative research & evalutation methods. California: SAGE Publications.

Postholm, M.B. (2005). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologisk, etnografisk og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget.

Schön, D. (1987). Educating the reflective practitioner. New York: Basic Books.

Sjøberg, S. (2001). Fagdebatt: Fagdidaktikkens innføring i sentrale skolefag. Oslo: Gyldendal Akademisk.

St.meld. nr. 11 (2008-2009). Læreren: Rollen og utdanningen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Sund, G.H. (2005). Forskjellighet og mangfold: Muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? PhD-thesis. Roskilde: Roskilde Universitetscenter.

Sylte, A.L. (2016). Profesjonspedagogikk: Profesjonsretting / yrkesretting av pedagogikk og didaktikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sylte, A.L. (2017). Didaktiske prinsipper for relevant yrkes- og profesjonsutdanning. HiOA. Avhandlinger 2017 nr. 11. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sylte, A.L. & Jahanlu, D. (2017). Profesjonsrettet lærerutdanning for yrkesfag: Dagens undervisning og opplevelse av relevans. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 2. https://doi.org/10.7577/sjvd.2010

Sylte, A.L. (2018). Profesjonsretting og studentaktivitet. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 3.

Terum, L.I. & Smeby, J-C. (2014). Akademisering, kvalitet og relevans. I. N. Frølich, E. Hovdhaugen & L.I. Terum (Red.), Kvalitet, kapasitet & relevans: Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning (s. 114–139). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2016). Forskrift om yrkesfaglig fordypning. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2018). Ny tilbudsstruktur og nye læreplaner på yrkesfag. Hentet 03. november 2018 fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/under-arbeid/ny-tilbudsstruktur-og-nye-lareplaner-pa-yrkesfag/

Vibe, N., Frøseth, M.W., Hovdhaugen, E. & Markussen, E. (2012). Strukturer og konjukturer: Evaluering av Kunnskapsløftet: Sluttrapport fra prosjektet ”Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse”.Oslo: NIFU.

Young, M. (2004). Conseptualizing vocational knowledge: Some theoretical considerations. I H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Red.), Workplace learning in context (s. 186–200). London: Routledge.