Flerkulturalitet i opplæring av helsefagarbeidere: [Multiculturalism in the training of health care workers]

Oddhild Peggy Bergsli

doi:10.3384/njvet.2242-458X.2212275

Authors

Oddhild Peggy Bergsli OsloMet university, Norway

DOI:

https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2212275

Keywords:

multiculturalism, health care worker education, vocational teachers, health communication, diet

Abstract

This study will focus on multicultural competence as a topic in vocational training of health care workers in upper secondary school in Norway. The research question is: How do vocational teachers practice multiculturalism in health care worker vocational education? According to OECD, multiculturalism is one of the core competencies of the 21st century. The need of healthcare professionals with expertise in multicultural sensitivity and health-communication will increase in the years ahead because this competence is essential for a good and caring professional health care. The theoretical perspective is related to a theoretical conceptual understanding of multicultural competence and to vocational didactic perspectives on health care worker vocational training.

The data collection is based on semi-structured interviews with vocational teachers. The key findings show that multicultural issues are rarely highlighted in education and that multicultural topics are rarely linked to vocationally relevant professional tasks. Topics as health-communication and diet were poorly elucidated from a multicultural perspective. There will be a need to implement various occupationally relevant multicultural issues in health worker vocational training to prepared for the multicultural professional life.

References

Aakernes, N. (2020). Yrkeskompetanse i spenningsfeltet mellom tradisjon og kontinu-erlig endring: En undersøkelse av kompetansebehovet i mediegrafikerfaget og av hvordan lærlinger kan utvikle yrkeskompetanse gjennom opplæring i skole og bedrift. [Doktorgradsavhandling, OsloMet – Storbyuniversitetet].

Aakernes, N. & Hiim, H. (2019). Yrkesrelevant skoleopplæring for fremtidens mediegrafikere. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 4(1), 81–108. https://doi.org/10.7577/sjvd.3202

Abrassart, A., Busemeyer, M. R., Cattaneo, M. A. & Wolter, S. C. (2020). Do adult foreign residents prefer academic to vocational education? Evidence from a survey of public opinion in Switzerland. Journal of Ethnic and Migra-tion Studies, 46(15), 3314–3334. https://doi.org/10.1080/1369183x.2018.1517595

Alpers, L.-M. (2017). Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritets-pasienter. [Doktorgradsavhandling, Høgskolen i Oslo og Akershus]. Open Digital Archive. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/5019

Alpers, L.-M. & Hanssen, I. (2014). Caring for ethnic minority patients: A mixed method study of nurses’ self-assessment of cultural competency. Nurse Education Today, 34(6), 999–1004. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2013.12.004

Andersen, S., Rod, M. H., Holmberg, T., Ingholt, L., Ersbøll, A. K. & Tolstrup, J. S. (2018). Effectiveness of the settings-based intervention Shaping the Social on preventing dropout from vocational education: A Danish non-randomized controlled trial. BMC Psychology, 6, Artikkel 45. https://doi.org/10.1186/s40359-018-0258-8

Arslan, M. (2019). Educational and integration problems of immigrant Turkish youth in Germany. International Journal of Curriculum and Instruction, 11(1), 89–100. http://ijci.wcci-international.org/index.php/IJCI/article/view/182/87

Bellander, T. & Karlsson, A.-M. (2019). Patient participation and learning in medical consultations about congenital heart defects. PLoS ONE, 14(7), e0220136. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0220136

Bergsli, O. & Hellne-Halvorsen, E. B. (2020). Kvinner med innvandrerbak-grunn og deres møte med helsearbeidere. Scandinavian Journal of Vocations in Development, 5(1), 22–45. https://doi.org/10.7577/sjvd.3137

Blanchet Garneau, A. (2016). Critical reflection in cultural competence devel-opment: A framework for undergraduate nursing education. Journal of Nursing Education, 55(3), 125–132. https://doi.org/10.3928/01484834-20160216-02

Blom, S. (2010). Sosiale forskjeller i innvandreres helse: Funn fra undersøkelsen Le-vekår blant innvandrere 2005/2006 (Rapport nr. 47/2010). Statistisk sentral-byrå. https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/bitstream/handle/11250/181059/rapp_201047.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Bødtker-Lund, D., Hansen, K. H., Haaland, G. & Vagle, I. (2017). Endringsbe-hov i norsk yrkesopplæring? – Elevers, lærlingers og yrkesfaglæreres erfa-ringer med yrkesopplæring i Vg1. Scandinavian Journal of Vocations in Devel-opment, 2. https://doi.org/10.7577/sjvd.2577

Deardorff, D. K. (2006). Identification and assessment of intercultural compe-tence as a student outcome of internationalization. Journal of Studies in Inter-national Education, 10(3), 241–266. https://doi.org/10.1177/1028315306287002

Dypedahl, M. & Bøhn, H. (2017). Veien til interkulturell kompetanse (2. utg.). Fag-bokforlaget.

Eriksen, T. H. (2001). Flerkulturell forståelse (2. utg.). Universitetsforlaget.

Gele, A. A., Pettersen, K. S., Torheim, L. E. & Kumar, B. (2016). Health literacy: The missing link in improving the health of Somali immigrant women in Oslo. BMC Public Health, 16, Artikkel 1134. https://doi.org/10.1186/s12889-016-3790-6

Gilje, N. (2017). Profesjonskunnskapens elementære former. I S. Mausethagen & J.-C. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 21–32). Uni-versitetsforlaget.

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71–87). Universitetsforlaget.

Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesut-danning for elever og arbeidsliv? Gyldendal akademisk.

Hiim, H. & Hippe, E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Gyldendal akademisk.

Hjemås, G., Zhiyang, J., Kornstad, T. & Stølen, N. M. (2019). Arbeidsmarked for helsepersonell fram mot 2035 (Rapporter 2019/11). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/385822?_ts=16c855ce368

Horntvedt, T. (2015). Interkulturelt helsearbeid. Vett & viten.

Jenum, A. K. & Pettersen, K. S. (2014). Hva betyr lav ”health literacy” for sykepleiernes helsekommunikasjon? Sykepleien forskning, 3(9), 272–280. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2014.0145

Johansen, E. M. (2020). Å lære å fornye. I N. Amble, O. Amundsen & M. Ris-mark (Red.), Medarbeiderdrevet innovasjon (s. 115–132). Gyldendal.

Kasin, O. (2008). Flerkulturell: Hva er det og hvem er de? Universitetsforlaget.

Koenen, A.-K., Dochy, F. & Berghmans, I. (2015). A phenomenographic analy-sis of the implementation of competence-based education in higher educa-tion. Teaching and Teacher Education, 50, 1–12. https://doi.org/10.1016/j.tate.2015.04.001

Kumar, B., Oppedal, B., Blystad, H., Dalgard, S. & Vangen, S. (2010). Helse blant flyktninger og innvandrere. I Folkehelseinstituttet (Red.), Folkehelse-rapport 2010: Helsetilstanden i Norge (Rapport nr. 2010:2, s. 55–58). Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Norsk Forlag.

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyl-dendal akademisk.

Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse: Insidere, teoriformer og praksis. Fagbokforlaget.

Lasonen, J. & Teräs, M. (2016). Teachers’ intercultural competence as part of global competence. I A. G. Welch & S. Areepattamannil (Red.), Dispositions in Teacher Education (s. 221–233). Sense Publishers. https://doi.org/10.1007/978-94-6300-552-4_12

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Universitetsforlaget.

Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskaps-løftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf

Nielsen, B. & Birkelund, R. (2009). Minority ethnic patients in the Danish healthcare system: A qualitative study of nurses’ experiences when meeting minority ethnic patients. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 23(3), 431–437. https://doi.org/10.1111/j.1471-6712.2008.00636.x

Kunnskapsdepartementet. (2015). Fremtidens skole: Fagfornyelse av fag og kompe-tanser (NOU 2015:8). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/

Ohldieck, H. J. (2018). Fra effektiv til affektiv læring? Skjønnlitteratur og in-terkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, 4, 15–31. https://doi.org/10.23865/ntpk.v4.879

Papadopoulos, I., Tilki, M. & Taylor, G. (1998). Transcultural care: A guide for health care professionals. Quay Books.

Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Universitetsforlaget.

OECD. (2019). OECD Future of education and skills 2030: Conceptual learning framework. https://www.oecd.org/education/2030-project/teaching-and-learning/learning/skills/Skills_for_2030.pdf

Qureshi, N. A. (2009). Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I K. Eide, N. A. Qureshi, M. Rugkåsa & H. Vike (Red.), Over profesjonelle barrierer: Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge (s. 206–228). Gylden-dal akademisk.

Säljö, R. (2014). Lärande i praktiken: Ett sociokulturellt perspektiv (3. utg.). Student-litteratur.

Serizawa, A. (2007). Developing a culturally competent health care workforce in Japan: Implications for education. Nursing Education Perspectives, 28(3), 140–144.

Smeby, J. C. (2013). Profesjon og ekspertise. I A. Molander & J. C. Smeby (Red.), Profesjonsstudie (s. 17–26). Universitetsforlaget.

Sund, G. H., Nore, H. & Vagle, I. (2009). Vurdering for og av læring i yrkesfag. I S. Dobson, A. B. Eggen & K. Smith (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis (s. 214–135). Gyldendal akademisk.

Tayab, A. & Narushima, M. (2015). Here for the residents: A case study of cul-tural competence of personal support workers in a long-term care home. Journal of Transcultural Nursing, 26(2), 146–156 https://doi.org/10.1177/1043659614545401

Telle, K. (Red.). (2016). Økonomiske analyser: Befolkningsframskrivinger, 2016–2100. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram/aar/2016-06-21

Teräs, M. & Lasonen, J. (2013). The development of teachers’ intercultural competence using a change laboratory method. Studies in Vocational and Pro-fessional Education, 6(1), 107–134. https://doi.org/10.1007/s12186-012-9087-8

Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitative metoder (5. utg.). Fagbokforlaget.

Tuncel, I. & Paker, T. (2018). Effects of an intercultural communication course in developing intercultural sensitivity. International Journal of Higher Educat-ion, 7(6), 198–211. https://doi.org/10.5430/ijhe.v7n6p198

Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2006. (Ut-gått).

Utdanningsdirektoratet. (2016). Læreplan for helse- og oppvekstfag. https://www.udir.no/kl06/HSF1-02 (Utgått).

Utdanningsdirektoratet. (2018). Programområde for helsearbeiderfag: Læreplan i felles programfag Vg2 (HEA2-02). https://www.udir.no/kl06/hea2-02/ (Ut-gått).

Utdanningsdirektoratet. (2019). Fag- og svennebrev: Utdanningsprogram. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-fag-og-yrkesopplaring/fagbrev/fagbrev-utdanningsprogram/

Utdanningsdirektoratet (Udir). (2020). Læreplan for vg2 helsearbeiderfag (HEA02-04). https://www.udir.no/lk20/hea02-04/

Yusof, N., Kaur, A. & Cheah Lynn-Sze, J. (2017). Post graduate students in-sights into understanding intercultural communication in global workplac-es. Innovations in Education and Teaching International, 56(1), 77–87. https://doi.org/10.1080/14703297.2017.1417148

Weigel, T., Mulder, M. & Collins, K. (2007). The concept of competence in the development of vocational education and training in selected EU member states. Journal of Vocational Education and Training, 59(1), 67–88. https://doi.org/10.1080/13636820601145630