Bedriftenes perspektiver og behov når elevene er i yrkesfaglig praksis
[The companies perspectives and needs during vocational education]
DOI:
https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.19911Keywords:
Vocational education, students in practice, vocational in-depth studies, companies’ perspectives, workplace learningAbstract
Vocational education (VET) requires collaboration between schools and workplaces in order to get a coherent education of good quality. The Norwegian vocational education has a model of four years where students complete two years of education at school, and the remaining two years as an apprenticeship in a company. The subject Vocational indepth learning is introduced to strengthen the transition between school and companies, and gives the students an opportunity to train in companies during the two first years in school. Previous studies show that cooperation between school and companies is random and has potential of improvement. Previous studies focus on the perspective of schools and students. In this article, we enquire the companies’ perspectives and needs. We have investigated the companies’ reasons to receive students and the students influence on the work places. Our findings show that the main motivation for receiving students is to ensure recruitment. We also find that the presence of the students affects the working environment and may lead to higher work satisfaction for the mentors. Within certain areas, the students also contribute to development of the employees.
References
Berglund, I., Höjlund, G., Kristmansson, P. & Paul, E. (2014). Arbetsgivarnas användning av statsbidraget för gymnasial lärlingsutbildning och deras erfarenheter av att ta emot gymnasiala lärlingselever. Stockholm: Skolverket.
Billett, S. (2008). Emerging perspectives of workplace learning. I S. Billett, C. Harteis & A. Eteläpelto (Red.), Emerging perspectives of workplace learning (s. 1–15). Rotterdam/Taipei: Sense Publishers.
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology, 3(2), 77–101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Busemeyer, M.R. (2014). Skills and inequality: Partisan politics and the political economy of education reforms in western welfare states. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781107477650
Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A.L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1: Rapport fra et aksjonsforskningsprosjekt knyttet til implementering av nye læreplaner i ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Lillestrøm: Høgskolen i Akershus.
Deci, E.L. & Ryan, R.M. (2000). The ”what” and ”why” of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological inquiry, 11(4), 227–268. https://doi.org/10.1207/S15327965PLI1104_01
Dæhlen, M. & Hagen, A. (2010). Prosjekt til fordypning – mellom skole og arbeidsliv: Delrapport 2. I(Vol. 2010:23). Oslo: Fafo.
Grimsø, R.E., Egerdal, Å.G., Sanyang, F.A. & Engebretsen, E. (2015). Personaladministrasjon: Teori og praksis (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Hernes, G. (2010). Gull av gråstein: Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Oslo: Fafo.
Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal akademisk.
Honneth, A., Willig, R. & Chrom Jacobsen, M. (2003). Behovet for anerkendelse: En tekstsamling. København: Hans Reitzel.
Höghielm, R. (2014). Man lär så länge man har elever: Yrkeselevers arbetsplatslärande ur företagsperspektiv. Rapport nr 15, november 2014. Stockholm: Ratio.
Høst, H. (2012). Kunnskapsgrunnlag og faglige perspektiver for en studie av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen: Rapport 1 Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Oslo: NIFU.
Høst, H., Skålholt, A. & Nyen, T. (2012). Om potensialet for å få bedriftene til å ta inn flere lærlinger: En kartlegging av norske bedrifters vurdering av lærlingordningen. Oslo: NIFU.
Illeris, K. (2012). 49 tekster om læring. Fredriksberg: Samfundslitteratur.
Janik, A. (1996). Kunskapsbegreppet i praktisk filosofi. Eslöv: Brutus Östlings bokförlag Symposion.
Johannessen, A., Christoffersen, L. & Tufte, P.A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt.
Karlsen, R.J. (2008). Fagopplæring for framtida: Utvalget for fag- og yrkesopplæringen ble oppnevnt av Regjeringen i statsråd 29. juni 2007: Utredningen ble avgitt til Kunnskapsdepartementet 13. oktober 2008 (Norges offentlige utredninger (tidsskrift: online)). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.
Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Oslo: Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet.
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T.M. & Rygge, J. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning: Legitimate peripheral participation Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511815355
Nielsen, K. & Kvale, S. (1999). Mesterlære som aktuell læringsform. I K. Nielsen & S. Kvale (Red.), Mesterlære: Læring som sosial praksis (s. 17–35). Oslo: Ad Notam Gyldendal.
NIFU 2017:7, Rørstad, K., Børing, P., Solberg, E. & Carlsten, T.C. (2017). NHOs Kompetansebarometer 2017: Hovedresultater fra en undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter i 2017. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU.
NOU 2014:7. (2014). Elevenes læring i fremtidens skole: et kunnskapsgrunnlag: Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2013: Avgitt til Kunnskapsdepartementet 3. september 2014 (9788258312038). Oslo:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Nyen, T. & Tønder, A.H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet (FAFO-rapport (online)). Oslo: Fafo.
Nyen, T. & Tønder, A.H. (2014). Yrkesfagene under press. Oslo: Universitetsforl.
Panican, A. & Olofsson, J. (2012). Lärlingsutbildningen – aktuella erfarenheter och framtida möjligheter. Rapport nr 2, maj 2012. Stockholm: Ratio. Hentet 27. mars 2019 fra http://ratio.se/app/uploads/2014/10/larlingsutbildningen-%E2%80%93-aktuella-erfarenheter-och-framtida-mojligheter.pdf
Repstad, P. (2007). Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Riksrevisjonen. (2015–2016). Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Oslo: Riksrevisjonen.
Ryan, P. (2000). The institutional requirements of apprenticeship: Evidence from smaller EU countries. International Journal of Training and development, 4(1), 42–65. https://doi.org/10.1111/1468-2419.00095
Schön, D.A. (1995). Knowing-in-Action: The New Scholarship Requires a New Epistemology. Change, 27(6), 26–34. https://doi.org/10.1080/00091383.1995.10544673
Senge, P.M. (1999). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Egmont Hjemmets bokforl.
Sveiby, K.-E. (1995). Kunnskapsflödet: Organisationens immatariella tillgånger. Stockholm: Svenska dagbladet i samarbete med Affärsvärlden.
Utdanningsdirektoratet. (2016). Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF). Oslo: Utdanningsdirektoratet. Hentet 27. mars 2019 fra
Wolter, S.C., Mühlemann, S. & Schweri, J. (2006). Why some firms train apprentices and many others do not. German Economic Review, 7(3), 249–264. https://doi.org/10.1111/j.1468-0475.2006.00155.x
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Copyright (c) 2019 Anne Breen, Merete Chatrin Rekdahl
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License.
From 2021 NJVET publishes all articles under the Creative Commons License CC BY 4.0.
