Selvstendige helsefagarbeidere i morgendagens helsetjeneste: [Independent health care professionals in tomorrow’s health service]

Siw Martinsen Watz

doi:10.3384/njvet.2242-458X.2212395

Authors

Siw Martinsen Watz OsloMet, Norway https://orcid.org/0000-0001-5911-8853

DOI:

https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2212395

Keywords:

apprentices, healthcare practitioner, health worker profession, workplace learning, independence, home nursing care

Abstract

Work in home nursing care is characterised by individual work and time limits and requires an independent professional. This article investigates how apprentices in the health care profession in Norway develop independence during their apprenticeship period in home nursing care. The study addresses the apprentices’ perspective on their own development in the encounter with the field of practice and the patient living at home. The research question the article answers is: How do health care apprentices experience the development of independent professional practices during the apprenticeship period in home nursing care? 12 apprentices and newly qualified health care professionals were interviewed individually, with a semi-structured interview guide as a starting point. The results show that health care apprentices encounter a working day in home nursing care where the individual apprentice’s independence is both a prerequisite for the work, and a consequence of high workload. The development of independence at work can be linked to the apprentices’ participation in practice, gradual and adapted responsibility and to guidance and reflection in a community of practice. The study claims that development takes place in interaction with the supervisor, other colleagues and patients. When apprentices are given tasks adapted to their level of competence, they experience control and develop independence.

References

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2017). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (3. utg.). Studentlitteratur.

Amble, N. (2013). Autonomy and control when working with humans: A reflection on sociotechnical concepts. Nordic Journal of Working Life Studies, 3(4), 45–62. https://doi.org/10.19154/njwls.v3i4.3072

Amble, N., & Gjerberg, E. (2003). Emosjonelt arbeid og mestringspraksis. Sosiologisk tidsskrift, 11(3), 248–272. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2003-03-02

Benner, P. (1984). From novice to expert: Excellence and power in clinical nursing practice. Addison-Wesley.

Beyrer, S., Hjemås, G., Skjøstad, O. & Hansen, J. (2019). Helsefagarbeideres arbeidssted og nyutdannede helsefagarbeideres tilknytning til arbeidslivet (Rapporter 2019/20). Statistisk sentralbyrå. https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/handle/11250/2627239

Billett, S. (2001). Learning in the workplace: Strategies for effective practice. Routledge.

Billett, S. (2004). Workplace participatory practices: Conceptualising workplaces as learning environments. Journal of Workplace Learning, 16(6), 312–324.https://doi.org/10.1108/13665620410550295

Billett, S. (2009). Personal epistemologies, work and learning. Educational Research Review, 4(3), 210–219. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2009.06.001

Billett, S. (2014). Learning in the circumstances of practice. International Journal of Lifelong Education, 33(5), 674–693. https://doi.org/10.1080/02601370.2014.908425

Billett, S. (2016). Developing domains of occupational competence: Workplaces and learner agency. I M. Mulder (Red.), Competence-based vocational and professional education: Bridging the worlds of work and education (s. 47–66). Springer.

Bing-Jonsson, P. C., Foss, C. & Bjørk, I. T. (2015). The competence gap in community care: Imbalance between expected and actual nursing staff competence. Nordic Journal of Nursing Research, 36(1), 27–37. https://doi.org/10.1177/0107408315601814

Bjerkvik, L. K. & Valeberg, B. T. (2021). Forberedt for yrkesrollen? En spørreundersøkelse om egenvurdert kompetanse blant nyutdannede sykepleiere. Nordisk sygeplejeforskning, 11(3), 221–234. https://doi.org/10.18261/issn.1892-2686-2021-03-05

Brennan, J. P. (2020). “I’d prefer to stay at home but I don’t have a choice”: Irish social workers’ experiences of decision-making in care planning with older people with dementia. International Psychogeriatrics, 32(S1), 81. https://doi.org/10.1017/S1041610220002239

Brinkmann, S. (2014). Stå fast: Et opgør med tidens udviklingstvang. Gyldendal.

Bryman, A. (2016). Social research methods (5. utg.). Oxford University Press.

Creswell, J. W. & Poth, C. N. (2018). Qualitative inquiry & research design: Choosing among five approaches (4. utg.). SAGE Publications.

Dahlback, J., Haaland, G., Hansen, K. & Sylte, A. L. (2011). Yrkesdidaktisk kunn-skapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1 (Rapporter og utredninger 1/2011). Høgskolen i Akershus.

Dapi, B., Gjefsen, H. M., Sparrman, V., Stølen, N. M. & Cappelen, Å. (2018). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035 (Rapporter 2018/36). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/367350

Dostálová, V., Bártová, A., Bláhová, H. & Holmerová, I. (2020). The needs of older people receiving home care: A scoping review. Aging Clinical Experimental Research, 33(3), 495–504. https://doi.org/10.1007/s40520-020-01505-3

Doughty, L., McKillop, A., Dixon, R. & Sinnema, C. (2018). Educating new graduate nurses in their first year of practice: The perspective and experiences of the new graduate nurses and the director of nursing. Nurse Education in Practice, 30, 101–105. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2018.03.006

Dyess, S. & Parker, C. G. (2012). Transition support for the newly licensed nurse: A programme that made a difference. Journal of Nursing Management, 20(5), 615–623. https://doi.org/10.1111/j.1365-2834.2012.01330.x

Egeland, C. & Drange, I. (2014). Frivillig deltid: Kun et spørsmål om tid? (AFI-rapport 4/2014). Arbeidsforskningsinstituttet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/6233

Eraut, M. (2004). Transfer of knowledge between education and workplace settings. I A. Fuller, A. Munro & H. Rainbird (Red.), Workplace learning in context (s. 201–221). Routledge.

Fangen, K. (2017). Deltagende observasjon (2. utg.). Fagbokforlaget.

Fjørtoft, A.-K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter (3. utg.). Fagbokforlaget.

Freeman, M. (2014). The hermeneutical aesthetics of thick description. Qualitative inquiry, 20(6), 827–833. https://doi.org/10.1177/1077800414530267

Gautun, H. (2020). En utvikling som må snus: Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien (NOVA Rapport 14/2020). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://oda.oslomet.no/odaxmlui/handle/20.500.12199/6417/

Gautun, H., Øien, H. & Bratt, C. (2016). Underbemanning er selvforsterkende: Konsekvenser av mangel på sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem (NOVA Rapport 6/2016). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/5101

Giorgi, A. (1985). Phenomenology and psychological research. Duquesne University Press.

Gjevjon E. R. (2015). Kontinuitet i hjemmesykepleien – vanskelige vilkår, men gode muligheter. Tidsskrift for omsorgsforskning, 1(1), 18–26. https://doi.org/10.18261/ISSN2387-5984-2015-01-06

Habermas, J. (1969). Vitenskap som ideologi (T. Krogh & H. Vold, Overs.). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1968)

Heidegger, M. (1962). Being and time (J. Macquarrie & E. Robinson, Overs.). Basil Blackwell. (Opprinnelig utgitt 1927)

Hedlund, M., Ingstad, K. & Moe, A. (2021). God helse: Kunnskap for framtidens kommunehelsetjeneste. I M. Hedlund, K. Ingstad & A. Moe (Red.), God helse: Kunnskap for framtidens kommunehelsetjeneste (s. 9–19). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215042985-2021-01

Hjemås, G., Zhiyang, J., Kornstad, T. & Stølen, N. M. (2019). Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035. Statistisk sentralbyrå. https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/handle/11250/2627085

Holm, S. G. & Angelsen, R. O. (2014). A descriptive retrospective study of time consumption in home care services: How do employees use their working time? BMC Health Services Research, 14(1), 439. https://doi.org/10.1186/1472-6963-14-439

Hvid, H. (2009). To be in control: Vejen til godt psykisk arbejdsmiljø, læring og innovation? Tidsskrift for Arbejdsliv, 11(1), 11–30. https://doi.org/10.7146/tfa.v11i1.108763

Høst, H. (2008). Fag- og yrkesopplæringen i Norge: Noen sentrale utviklingstrekk (NIFU STEP-rapport 2008:20). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/283415

Høst, H. (2015). Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen: Sluttrapport (NIFU-rapport 2015:14). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://www.nifu.no/publications/1244802/

Ingelsrud, M. H. & Falkum, E. (2017). Helsefagarbeidernes muligheter for utvikling og bruk av kunnskaper og ferdigheter i jobben: Rapport for helsefagarbeidere i Delta (FoU-resultat 02:2017). Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/6293

Illeris, K. (2012). Læring (Y. Nordgård, Overs.). Gyldendal akademisk.

Johansson, L., Sundström, G. & Malmberg, B. (2018). Ett halvt århundrade svensk äldreomsorg: Var står stat och familj? Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(1), 62–68. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-01-08

Jonge, d. J., Vegchel, v. N., Shimazu, A., Schaufeli, W. B. & Dormann, C. (2010). A longitudinal test of the demand-control model using specific job demands and specific job control. International Journal of Behavioral Medicine, 17(2), 125–133. https://doi.org/10.1007/s12529-010-9081-1

Karoliussen, M. (2017). Hvor ble det av sykepleiehåndverket? Sykepleien forskning, (64089), e-64089. https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2017.64089

Karasek, R. A. (1979). Job demands, job decision latitude, and mental strain: Implications for job redesign. Administrative Science Quarterly, 24(2), 285–308. https://doi.org/10.2307/2392498

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.

Kirchhoff, J. W. (2010). De skjulte tjenestene: Om uønsket atferd i offentlige organisasjoner. [Doktorgradsavhandling, Karlstad universitet].

Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning: Legitimate peripheral participation. Cambridge University Press.

Lensjø, M. (2020). Stories of learning: A case study of Norwegian plumbers and apprentices in TVET at the construction site and in a training agency. International Journal for Research in Vocational Education and Training, 7(2), 148–166. https://doi.org/10.13152/IJRVET.7.2.2

Louw, A. (2019). Det gode uddannelsesliv i praktikken på social- og sundhedshjælperuddannelsen, social- og sundhedsassistentuddannelsen og sygeplejerskeuddannelsen i Danmark. https://www.cefu.dk/media/602132/vidensnotat-det-gode-uddannelsesliv-i-praktikken.pdf

Martinsen, K. (2014). ”Vil du meg noe?”: Om sårbarhet og travelhet i helsevesenets rom. I H. Alvsvåg, O. Førland & F. F. Jacobsen (Red.), Rom for omsorg (s. 226–245). Fagbokforlaget.

Mezirow, J. (1997). Transformative learning: Theory to practice. New Directions for Adult and Continuing Education, 1997(74), 5–12. https://doi.org/10.1002/ace.7401

Møller, B., Wegener, C., Rohwedder, A.-B., Thomassen, A. O. & Dybdal, R. (2021). Uddannelse til ældrepleje: Et scoping review af læring i dansk social- og sundhedsuddannelse. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 11(2), 91–116. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2111291

Nielsen, K. (2007). Aspects of a Practical Understanding: Heidegger at the workplace. Scandinavian journal of educational research, 51(5), 455-470. https://doi.org/10.1080/00313830701576557

Nielsen, K. & Kvale, S. (1999). Mesterlære: Læring som sosial praksis. Ad Notam Gyldendal.

Nyen, T. & Tønder, A. H. (2014). Yrkesfagene under press. Universitetsforlaget.

Ortiz, J. (2016). New graduate nurses’ experiences about lack of professional confidence. Nurse Education in Practice, 19, 19–24. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2016.04.001

Pennbrant, S. & Karlsson, M. (2020). Välbefinnande och värdighet för äldre människor: Utifrån Erikssons caritativa teori (Rapport nr. 2020:1). Högskolan Väst. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:hv:diva-15145

Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Universitetsforlaget.

Qvortrup, L. (2006). Kreativitet som vidensform og resurse. KVAN: Tidsskrift for læreruddannelse og skole, 28–43.

Rasmussen, B. & Vabø, M. (2014). Inneklemt ledelse. I M. Vabø & S. I. Vabo (Red.), Velferdens organisering (s. 94–108). Universitetsforlaget.

Schön, D. A. (2001). Den reflekterende praktiker: Hvordan professionelle tænker, når de arbejder (S. Fiil, Overs.). Klim. (Opprinnelig utgitt 1983)

Skålholt, A., Høst, H., Nyen, T. & Tønder, A. H. (2013). Å bli helsefagarbeider: En kvalitativ undersøkelse av overganger mellom skole og læretid, og mellom læretid og arbeidsliv blant ungdom i helsearbeiderfaget (NIFU-rapport 2013:5). https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/handle/11250/280399

Szebehely, M., Stranz, A. & Strandell, R. (2017). Vem ska arbeta i framtidens äldreomsorg? (Arbetsrapport/Institutionen för socialt arbete, 2017:1). Socialhögskolan, Stockholms universitet. https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1082859/FULLTEXT01.pdf

Thidemann, I.-J. (2005). Den sårbare læringsarenaen: Om praksisfellesskapets implikasjoner for sykepleieres læring og kompetanseutvikling. Nordic journal of nursing research, 25(1), 10–15. https://doi.org/10.1177/010740830502500103

Utdanningsdirektoratet. (2021). Søkere til videregående opplæring: Utdanningsprogram. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/sokere-vgs/sokere-utdanningsprogram/

Utdanningsdirektoratet. (2022). Læreplan i vg3 helsearbeiderfaget https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/HEA03-03.pdf?lang=nob

Vabø, M. (2018). Omsorgsarbeid i et hverdagslivsperspektiv. Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(3), 276–286. https://doi.org/10.18261/issn.2387-5984-2018-03-10

Vråle, G. B. (2015). Veiledning når det røyner på. Gyldendal akademisk.

Wahlgren, B. (2010). Voksnes læreprocesser: Kompetenceudvikling i uddannelse og arbejde. Akademisk forlag.

Wenger, E. (2000). En social teori om læring. I K. Illeris (Red.), Tekster om læring (s. 151–161). Roskilde Universitetsforlag.

Wenger, E. (2004). Praksisfællesskaber: Læring, mening og identitet (B. Nake, Overs.). Reitzel. (Opprinnelig utgitt 1998)

WHO (2022). Health workforce. https://www.who.int/health-topics/health-workforce#tab=tab_1

Zahavi, D. (2003). Fænomenologi. Roskilde Universitetsforlag.

Aarkrog, V. (2012). Refleksion: I undervisning, oplæring og praktikvejledning. Munksgaard.